Hjemmekontor og digitale videomøter – en naturlig overgang for alle, eller er det forskjeller i aldersgruppene?

I en fersk undersøkelse utført av Senter for Norsk seniorpolitikk har man sett nærmere på hvordan arbeidstakere i ulike aldersgrupper har taklet overgangen til hjemmekontor etter Covid 19.

Det er kanskje ikke så overraskende at blant de spurte så oppgir alle aldersgrupper at de blir mer slitne av digitale videomøter og hele 80% sier de savner ansikt-til-ansikt-kontakten med kollegaene.

Det ser også ut at til at folk flest tror det er spesielt de eldre arbeidstakerne som har taklet overgangen til hjemmekontor dårligst.

Dette er imidlertid ikke 60+-erne selv helt enige i. Over halvparten sier at man opplever at overgangen til hjemmekontor og bruken av digitale møteplattformer har gått godt, og i aldersgruppen 50+ så svarer hele 90% at de synes det er lett å bruke digitale kommunikasjonsverktøy. Det kan med andre ord se ut til at man er i ferd med å ta livet av myten om at seniorene har vanskeligere med å tilpasse seg en ny digital arbeidshverdag etter Covid 19.

Vi har spurt partner og seniorrådgiver i Karrierehuset Kristin Wahl, som selv er 60+, om hvilke tanker hun har om temaet og hvordan hun selv har opplevd overgangen til en ny digital arbeidshverdag. Kristin har lang erfaring med karriererådgivning og har hjulpet mange eldre arbeidstakere over i nye jobber. Hun har også tidligere skrevet en artikkel om seniorenes «nytteverdi i arbeidslivet Les artikkelen her:

Hvordan har du opplevd det å bruke hjemmekontoret i større grad?
Bruk av hjemmekontor og digitale verktøy har gått mye bedre enn først ventet. Nå skal det sies at mye rundt den digitale verdenen handler om tidligere kompetanse og ikke minst interessen for å tilegne seg mer kunnskap. Rådgivning på Zoom og Teams har fungert svært bra og kundene er tilfredse med den oppfølgingen de får. Kortere og oftere møter gjør sitt til at det blir enda bedre flyt i jobbsøkerprosessen.

Er det en myte at seniorene «henger etter»?
Ja, jeg tror at de fleste av oss som er 60+ i dag og som har jobber som også inkluderer den digitale verden klarer seg bra i denne «nye» hverdagen. Vi har jo også hatt mulighet til å sitte i fred når vi jobber, mens yngre arbeidstakere har hatt jobb, barnehagebarn og skolebarn – noe som jeg vil tro har vært svært utfordrende.

Hvilke egenskaper mener du de eldre arbeidstakerne best vil kunne bidra med?
Vi eldre som yngre arbeidstakere har svært ulike egenskaper, men stabilitet og lojalitet, tilstedeværelse og handling tror jeg er egenskaper som de fleste av oss vil kunne bidra med i denne vanskelige situasjonen.

Mange savner den personlige kontakten ansikt-til-ansikt. Har du noen tips til hvordan man kan opprettholde den sosiale kontakten med kollegaer fra hjemmekontoret?
Den sosiale og fysiske kontakten har fått seg et slag for baugen for de fleste arbeidstakere. Jeg tror det er viktig med kontakt hver dag på Teams eller Zoom, og hvorfor ikke ta en kaffepause sammen hvor vi kan snakke om løst og fast, arbeid og familiært slik at vi fremdeles opplever det kollegiale nærværet?

 

Hvilke krav stilles til morgendagens ledere når flere bedrifter sverger til hjemmekontor?

Flere bedrifter innfører nå økt grad av hjemmekontor. Hva betyr det for lederen og hvordan vil det påvirke forholdet mellom ansatte og ledere? Vi har tatt sommerpraten med lederutviklerne Ståle Johansen og Peder Lykke i Karrierehusets søsterselskap,Vissa.

  • Mange store bedrifter innfører nå en ordning der de ansatte selv kan velge hvor de jobber fra. Tror dere at hjemmekontor er løsningen de fleste bedrifter vil gå for fremover? Nei, vi tror ikke dette er noe som blir en allmenn løsning men det kan nok bli en del av løsningen for mange bedrifter f.eks.ved at flere vil få fast hjemmekontor i større grad fremover. Covid-19 har økt vår forståelse for at hjemmekontor-løsninger kan fungere på en god måte og vil nok føre til at flere arbeidsgivere er fleksible overfor ansattes behov for hjemmekontor. Til og med i vår bransje har vi jobbet med organisasjonsutvikling, strategiutvikling og lederutvikling via gode videoløsninger. De beste video-løsningene gjør jo at man kan jobbe interaktivt på alle områder.
  • Betyr økt grad av hjemmekontor at lederen selv kan få mer gjort? Det er ikke sikkert. På forrige lederprogram vi kjørte hadde vi en liten undersøkelse på hvordan lederne hadde opplevd korona-perioden med hjemmekontor. Det viste seg at et flertall mente at de og teamet sitt hadde fått gjort mer enn det som var vanlig, samtidig som de innrømmet at på slutten av perioden gikk produktiviteten ned og at folk begynte å bli lei av å sitte på video. Lederne bruker nok mer tid på å få oversikt og kontroll enn tidligere – kanskje dette på sikt gjør at vi får ledere som bruker mindre tid på små problemer som oppstår i kontor-hverdagen, og mer tid på å skaffe seg oversikt kontinuerlig samt tenke strategi og faktisk lede.
  • Er man blitt mer opptatt av å kontrollere at medarbeideren gjør jobben sin? Dette er en av de sentrale utfordringene for ledere når det kommer til distanse-ledelse. Lederens behov for å få jobben gjort og levere på det man skal levere. Ledere rapporterer alltid et sted og de må da ha kontroll på at de får levert det som skal leveres, samtidig må dette balanseres med medarbeiderens behov for autonomi og frihet. De lederne vi snakker med nevner at det ene Teams-møtet avløser det neste. Altså sitter de i møter hele tiden. Og så kan man spørre seg; er det behovet for kontroll som dekkes gjennom alle disse teams-møtene? Det er nok viktig å skille på det at lederne har behov for kontroll og at man ønsker å kontrollere medarbeiderne sine. Det er behovet for kontroll over hva som skal leveres eller produseres som må dekkes, og medarbeiderne må forstå at det ikke handler om å ha kontroll med dem.
  • Hvordan bør lederen motivere medarbeiderne når alt foregår digitalt? Distanse-ledelse utfordrer menneskelige basale behov som det å bli inkludert, behovet for relasjoner og for mestring. Lederne må tenke gjennom hvordan de på distanse skal klare å dekke disse behovene for å oppnå godt motiverte medarbeidere.
  • Til slutt hvilke råd vil dere gi til ledere som skal bli god på distanse-ledelse? Bruk gruppen din. Du skal ikke finne opp kruttet, du skal bare få gruppen din til å levere gode resultater. Den beste måten å gjøre det på er å invitere gruppen til å ta et overordnet blikk på hvordan oppgavene skal løses og hvordan de skal ha det med hverandre når de jobber. Det er også viktig at du som leder gjør deg opp en mening om hva som er viktig for deg og hvor dine grenser går. Dette gjelder både til vanlig såvel som i distanse-ledelse. Som leder må du kunne svare på de tre menneskelige basale behovene som distanse-ledelse utfordrer. Disse er:
  1. Ivareta behovet for inkludering og gruppetilhørighet gjennom samarbeids-kontrakter og pit-stops underveis i arbeidet
  2. Ivareta behovet for relasjoner gjennom gode nettverk og samarbeid i gruppen, selv med stor avstand<
  3. Tydeliggjør for den enkelte hva de bidrar med til helheten. For å oppleve at man mestrer jobben er det viktig at det man holder på med er meningsfylt og at det er målrettet. Her vil gode 1-til-1-samtaler være et viktig verktøy.

Er du på jobbjakt? Slik går du frem

Er du på jakt etter ny jobb? Da bør du få med deg noen tips på veien. Vi har tatt praten med Barbro Mosseng, Kommersiell Leder og Partner i Karrierehuset. Her kan du lese hennes tips til hva du bør tenke på når du søker jobb.

Hvor viktig er det du skriver i jobbsøknaden kontra CV for å bli kalt inn til intervju?

Både CV og søknad er viktig å gjøre seg flid med. Noe av det viktigste du bør tenke på når du utformer CVen din, er at rekrutterer raskt skal få tak i kompetansen din og nøkkel-kvalifikasjonene dine. CVen din bør være spisset til den konkrete stillingen du søker. Tenk på at rekrutterer ofte vil se på CVen din først, og dersom kompetansen din og profilen din vurderes som interessant, vil rekrutterer gå videre til å lese søknaden din.

Hva er viktig å få med i søknadsteksten og hva er passe lengde på en søknad?

Vær bevisst på at søknaden skal komplettere CVen din. Mens CVen i stor grad beskriver formalkompetansen din, har du i søknaden mulighet til å vise mer av hvem du er. Ikke gjengi det du har skrevet i CVen, men utdyp, eksemplifiser og forklar. Her bør du skrive om hva som engasjerer deg og hva du brenner du for, og hvorfor. Tenk på at at CVen på en måte beskriver fortiden din, mens søknaden skal presentere mer av fremtiden din; ikke bare beskriv hvilken kompetanse/erfaring du har, men skriv hva du har tenkt til å bruke denne kompetansen til fremover; og da spesielt i det selskapet du søker deg inn i. Hvordan vil selskapet dra nytte av din unike kompetanse, deg som person, ditt engasjement og dine kvalifikasjoner? Sørg for at det du skriver er relevant for selskapet og stillingen. Helt i starten på søknaden bør du si noe om hvorfor du ønsker å jobbe i akkurat dette selskapet. Det aller viktigste er at du får frem hvordan du møter arbeidsgivers krav og ønsker, hva du kan bidra med og hvorfor du har lyst på jobben. Si gjerne noe om relevant utenomfaglig engasjement. Noe som beskriver deg som person og hva du brenner for.

Gjør research på det aktuelle selskapet slik at du treffer godt med det du skriver. Se også på nettsiden på hvordan de skriver. Bruker de en formell tone? Eller et mer personlig og muntlig språk? Din søknad bør speile dette for å overbevise om at du passer inn i selskapets kultur. Tenk på at målsetningen med søknaden er å skaffe deg et intervju. Vekk interesse slik at de ønsker å ta en prat med deg.

Hvilke feil bør du unngå i søknadsteksten?

  • Sørg for at søknaden ikke er for lang. Forsøk å holde deg til en side.
  • Unngå å ha fokus kun på hva du skal få ut av jobben. Snu fokuset til hva du konkret kan bidra med for selskapet.
  • Ikke repeter det det du har skrevet i CVen. Søknadsteksten er en mulighet til å utdype og eksemplifisere, og vise engasjement og hva du brenner for.
  • Unngå klisjeer, og opplisting av superlativer og adjektiver. Presenter heller konkrete eksempler på hvordan du møter arbeidsgivers krav.
  • Vær nøye med å unngå skrivefeil og grammatiske blemmer.
  • Unngå masseproduserte og standardiserte søknader. Vær nøye med å skreddersy søknadsteksten til den aktuelle utlysningen. Start med en god analyse av utlysningen og sørg for at du forstår rollen og arbeidsgivers behov, og svar på dette i teksten din.

Hva er det arbeidsgiver ser etter i intervjuet?

Arbeidsgiver vil se etter om kvalifikasjonene dine og om du som person er en god match for stillingen og bedriften. Intervjuet er en anledning for arbeidsgiveren til å kartlegge også den sosiale kompetansen din, som gjerne handler om de personlige egenskapene til en søker. Helhetsinntrykket er avgjørende; kandidatens fremtoning, hvordan vedkommende kommuniserer, hvordan samtalen flyter og kjemien mellom den som intervjuer og kandidaten. Det vil handle om hvordan du passer inn i selskapet og kulturen, så vel som hvordan du vil passe til den aktuelle rollen.

Blir du innkalt til intervju, har du allerede gjort et solid inntrykk. Arbeidsgiver vil ønske å få bekreftet det inntrykket de sitter igjen med fra CV og søknad. De vil se etter blant annet:

  • Entusiasme og engasjement. Klarer du å overbevise om at du er genuint interessert i den aktuelle stillingen?
  • Din motivasjon for å søke stillingen – hvordan vil du bidra positivt for selskapet?
  • Samarbeidsevner, holdninger til kolleger/ledere, hvordan du vil passe inn i selskapets kultur
  • Evne til å kommunisere. Husk å prate tydelig og selvsikkert, og svar gjerne nyansert på spørsmål.
  • Resultater – hvilke resultater har du oppnådd tidligere og hva gjorde du for å oppnå disse?

Hvilke tabber bør du unngå under intervjuet?

1. Du stiller uforberedt. Intervjueren vil raskt avdekke om du ikke har satt deg inn i rollen og i selskapet. Møter du uforberedt, vil du lett fremstå som lite motivert for jobben.

2. Du spør om lønn, betingelser og goder i førstegangs-intervjuet. Det er vanlig at intervjuer spør deg om dine forventninger knyttet til betingelser mot slutten av første- eller annengangs-intervjuet.

3. Du snakker negativt om tidligere arbeidsgivere. Dette vil ofte slå negativt ut på deg som kandidat. Fremstå høflig og respektfull i din omtale av andre.

4. Du snakker deg bort. Sørg for å svare på spørsmålene, kom gjerne med eksempler, men hold deg til det som er relevant. Dette viser at du evner å skille mellom hva som er viktig og hva som er uvesentlig.

5. Du skryter uhemmet av egne prestasjoner. Vis edruelighet og vær ærlig med hva som var ditt bidrag i situasjonene du refererer til.

6. Kledsel: kle deg pent til jobbintervjuet. Vis respekt med antrekket du velger, og som et minimum bør du matche kleskoden til selskapet/avdelingen du søker deg til. Kle deg gjerne i noe du føler deg vel i, og unngå utfordrende antrekk.

7. Unngå å være passiv. Still gjerne spørsmål for å vise interesse og at du er nysgjerrig og motivert.

8. Vær bevisst kroppsspråk og fremtoning. Dette gjelder alt fra hvordan du sitter, gestikulerer, håndtrykk og øyekontakt. Dersom det er flere som intervjuer deg, tenk på at du bør ha blikkontakt med alle.

9. Sørg for at du ikke formidler et uriktig bilde av deg selv og din kompetanse. Dette er en kortsiktig strategi, og kan føre til at du får jobben på feil premisser. I verste fall får du en jobb du ikke passer til, og dermed vil mistrives med. Forsøk å fremstå som den beste versjonen av deg selv, men vær ærlig i dine svar.

Mange blir nervøse før de skal inn i intervju. Hvordan kan man trene seg til å bli mer selvsikker og komfortabel med situasjonen?

Det er helt vanlig å være nervøs i en intervjusituasjon, men det trenger ikke å være hemmende. Aksepter at nervøsiteten kan komme, og tenk at nervøsiteten kan bidra til å skjerpe prestasjonen din. For å mestre nervøsiteten, handler det mye om å oppnå trygghet i forkant av det du skal møte. Gode forberedelser er nøkkelen.

Minn deg selv på at du har blitt innkalt til intervjuet fordi du har gitt et solid inntrykk gjennom søknaden din, og for at du er kvalifisert og innehar den kompetansen arbeidsgiver er ute etter. Du har blitt innkalt til et møte for å bli kjent og for å fortelle om kompetansen din som allerede har vekket interesse hos arbeidsgiver. Det er i like stor grad du som skal vurdere om rollen og selskapet er en god match for deg. Sørg for å møte til intervjuet i god tid, slik at du får mulighet til å sette deg ned noen minutter i resepsjonsområdet før du blir kalt inn. Dette vil være en fin anledning til å reflektere over hva du skal møte, og finne roen før samtalen.

Sørg for å være svært godt forberedt. Forbered en presentasjon av deg selv på 3-4 minutter som er ditt svar på spørsmålet «kan du fortelle litt om deg selv». Har du en god struktur, og vet hva du vil fremheve, kan du enkelt bygge på denne dersom du får mer tid til rådighet i presentasjonen av deg selv.

Forbered suksesshistoriene dine, som er eksempler på utfordringer du har møtt og hvordan du løste disse, samt resultater du har oppnådd og hvordan du oppnådde disse. Disse historiene kan med letthet knyttes til og flettes inn som svar på spørsmål rundt styrkene dine, eller utfordringer du har møtt i tidligere roller.

Sørg for at du øver på «krevende spørsmål», slik som feil du har begått, konflikter du har opplevd, svake sider og utfordringer. Fjerner du usikkerheten til hva du skal svare på de krevende spørsmålene, kan noe av nervøsiteten dempes.

Be en venn eller en kollega om å intervjue deg, og legg ekstra vekt på spørsmål som du syns er utfordrende å svare på.

Ønsker du hjelp til å skreddersy CV og søknad? Sjekk ut vår karrierepakke: Profesjonell CV og søknadsdokument her
Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat

Barbro Mosseng
Kommersiell Leder og Partner
Send e-post
934 62 389

 

Er det mulig å lande drømmejobben akkurat nå?

Covid-19 satte fyr på den digitale raketten. I løpet av et øyeblikk skulle alle holde seg hjemme, oppgavene ble raskt tilpasset hjemmekontor og møtene ble flyttet over på Teams, Zoom eller tilsvarende systemer. Det bærer også jobbsøker- og ansettelsesprosessen sterkt preg av. Men, har forandringen vært veldig negativ av den grunn?

Kristin Wahl har jobbet med rådgivning og kurs i mer enn 20 år. Hun har oppløftende erfaringer å dele med seg rundt digitaliseringen av karriererådgivning under koronapandemien

“Møtene er mer effektive, intense og kompakte nå enn tidligere. Arbeidsmarkedet har også vist seg å være mer aktivt enn man kanskje skulle trodd til tross for at hverdagen forandret seg over natten”, sier Kristin.

På to uker ble arbeidsledigheten mer enn firedoblet og usikkerheten har vært stor hos mange. Likevel har pandemien vist hvor tilpasningsdyktige mennesker kan være når man står ovenfor omstilling. Det vitner resultatene til Kristin om. Av kandidatene mine er allerede 66 % nå ute i ny jobb mens de resterende er dypt inne i intervju-prosesser.

“Alt foregår gjennom digitale verktøy og det har vært en positiv opplevelse både for kandidatene og for meg som rådgiver”.

I Karrierehuset tilbyr vi ulike pakker som gjør det enkelt for kandidatene selv å selv finne ut det de har behov for i tillegg til å prioritere tidsbruken sammen med rådgiver. Det gjør også at takhøyden er stor for at du kan komme til oss både med klare ambisjoner og mål eller om du bare er usikker rundt fremtidsplanene.

Kandidatene er i alle aldre, har ulik bakgrunn og kommer fra mange forskjellige bransjer. Hva de trenger kan variere en god del, noen har for eksempel mer behov for å spisse en søknad eller få grundig intervjutrening mens andre trenger råd og veiledning i en nøytral sparringspartner. Det de har til felles er ønsket om forandring og nye utfordringer, men skal rådgivningen ha full effekt er også tillit en viktig ingrediens.

“Jeg har alltid jobbet tett på kandidater. For meg er det både inspirerende og motiverende å komme nær mennesker som trenger forandring. Det krever respekt og tillit og det går begge veier, forklarer hun”.

For Kristin er noen av hennes viktigste oppgaver å være en god sparringspartner som lytter, kommer med råd og stiller rett krav til rett tid. Det sørger for direkte og konkret kommunikasjon med kandidaten.

Kristin fulgte selv sine egne råd for 15 år siden da hun i 2006 ble med og startet opp Karrierehuset. Før det var hun nemlig allerede sterkt engasjert i mennesker i jobben som helhets-terapeut med egen klinikk. Det er ingen tvil om at Kristin trigges av å se andre lykkes med å nå sine mål.

“Kandidatene får hjelp til å se bredden av kompetansen og erfaringene de har. Det handler om å se hva som gir energi kontra hva som tar energi. Å bruke det du allerede har for alt det er verdt, er Kristins råd”.

Helt til slutt vil hun komme med noen råd til de som går og kjenner på tankene og følelsene omkring det å bytte jobb eller å være i en jobbsøker-prosess:

“Identifiser deg med miljøet og rollen du søker. Vær nysgjerrig, gå i deg selv, kjenn skikkelig etter og ikke minst tør å satse på deg selv”.

Skrevet av Ida Goksøyr

Alder er ingen hindring for en spennende senkarriere

For hvorfor skulle jeg la alderen begrense meg i noe som helst? Min lidenskap for arbeidet mitt, min livsglede, min fantasi og nysgjerrighet på tilværelsen er akkurat som den alltid har vært, bare enda mye sterkere. Jeg gleder meg til å stå opp og gå på jobb- hver dag. Jeg bobler over av ideer og planer og jeg har bestemt meg for at de neste 20 årene i min karriere, skal bli de beste.

Dessverre er det ikke alle jobblystne 50, 60, 70, 80 og 90 åringer, som opplever det slik. De er lite optimistiske når det gjelder fremtidige karrieremuligheter og de føler at de rett og slett har blitt for “gamle”.

BEKLAGER, DU HAR GÅTT UT PÅ DATO.

Anna var så klar for jobben, og hadde alt som skulle til. En fremragende CV, briljante referanser, og en unik faglig kompetanse. Likevel ble hun ikke engang innkalt til intervju. Svaret var kort og konsist. ”Du er helt klart en toppkandidat, og vi ser at du har alt vi er ute etter, men du er dessverre for gammel for oss.”

Gått ut på dato altså. Fødselsåret 1962 var grunnen til at de ikke engang ville vurdere henne, selv om hun var som skapt for jobben.

Hun spør seg: Hva forteller min fødselsdato om min utdannelse, kompetanse, kreativitet og personlige egenskaper? Svaret ga seg selv; absolutt ingenting.

Hun følte seg urettferdig behandlet, og opplevde det som meningsløst, og diskriminerende. Hvis kriteriet for at hun skulle fått jobben var at hun for eksempel heller var født i 1982, så hjalp det jo ikke hvor dyktig hun var. Anna er ikke alene om å føle seg avvist og eliminert på grunn av alderen. Eldre arbeidstagere er ikke populære når en virksomhet skal rekruttere nye medarbeidere, viser målinger fra seniorpolitisk barometer, utført av Senter for seniorpolitikk.

Noen har sendt inn hundrevis av søknader, uten å få svar. De har vært i kontakt med det ene rekrutteringsbyrået etter det andre, og fått høre at alderen er et stort hinder.
Andre har opplevd å bli bedt om å søke sluttpakke mot sin vilje, for så å befinne seg I et arbeidsmarked hvor de føler seg sjanseløse. Felles for dem er at de begynner å kjenne seg mindreverdige. Mange føler seg utgåtte, lite attraktive og ikke lenger verdifulle.

Men hva er egentlig problemet med seniorer i arbeidslivet? Hvorfor er de så lite ettertraktet?

I følge flere forskere, blant andre Reidar Mykletun, (professor emeritus ved Universitetet i Stavanger) så skyldes det vår kollektive angst for alderdom og død, såkalt alderisme.

Tanker og forestillinger om eldre mennesker kan fremkalle ubehagelige bilder av subbende tøfler, rullatorer, senilitet, sykdom, ja kort sagt: døden. Og i følge Mykletun kan dette ubehaget være så sterkt at vi unngår de personene som kan fremkalle slike assosiative følelser i oss.

Men, den viktigste årsaken til at mange seniorer opplever stengte dører, er de feilaktige oppfatningene om at folk over 50 har svekkede kognitive ferdigheter, er sinker på digital kompetanse, mangler omstillingsevne, og er lite nyskapende, sier forsker Per Erik Solem, ved NOVA.

Dette er stigmatiseringer som går igjen i mediedebatter, og som rammer en hel gruppe. Og av en eller annen grunn aksepterer vi disse holdningene så lenge det er snakk om eldre arbeidstakere. For tenk hvilket ramaskrik det ville ha blitt hvis vi skulle hevde at kvinner,og innvandrere på generelt grunnlag har dårlig digital kompetanse, er bremseklosser og ikke har omstillingsevne? Det ville bli sett på som kunnskapsløst og fordomsfullt, og det er nettopp kunnskapsløse vi er, når vi plasserer seniorer i en boks.

THE MORE CANDLES ON YOUR CAKE THE HOTTER YOU ARE.

Det skrev en venninne spøkefullt til meg da jeg fyllte 50.

Og hun traff blink! Vi blir bedre med alderen. Og vi blir eldre og holder oss sprekere enn noen gang tidligere i menneskets historie. For dagens seniorer er ingen ensartet gruppe.

Som 50, 60, 70, 80 og til og med 90 åringer kan de starte ny business, jobbe døgnet rundt, date på Tinder, sykle birken, bestige fjelltopper, gå i spagaten og være i langt bedre form enn mange 30 åringer.

Og det finnes faktisk ingen vitenskapelige bevis for at vi automatisk begynner å lide av kognitivt forfall etter at vi passerer de ”fryktede” 50. Eller at vår intellektuelle kapasitet reduseres før vi er 80. Eller at vi ikke liker å lære oss nye ting, skape og være vitale til vi er langt oppe i 90 års alderen.

All forskning er også entydig på at eldre arbeidstagere er i gjennomsnittet like produktive som yngre. De fleste eldre i yrkesaktiv alder har både fysiske og mentale evner som ligger langt over de krav som stilles i arbeidslivet, sier Anne Inga Hilsen, forsker ved Fafo.

Flere og flere ønsker å stå i jobb til de er 75. Og svært mange ønsker å jobbe fulltid og ikke tusle rundt med hvilepuls inn i pensjonsalderen.

Norsk næringsliv ,offentlig arbeidsliv og kulturliv drives frem og ledes av en rekke dyktige seniorer som bidrar til samfunnsvekst og utvikling.

Det er unike personligheter med ulik erfaring, livsvisdom, entusiasme og kompetanse.

Personer som Toralf Maurstad og Olav Thon har en gang for alle smadret myten om at vi bør legge oss i ”hvilestilling” etter at vi har passert 60. De er bare to av mange sprell levende bevis på at det er fullt mulig å ta ut sitt potensiale hele livet.

Det er derfor på tide med et dramatisk nytt syn på det å bli eldre. Seniorer har aldri hatt så mange muligheter til å blomstre, fysisk og mentalt som de har i dag. De kan bidra til samfunnet, på en måte ingen generasjoner har gjort tidligere, sier Anne Inga Hilsen.

For at Norge skal kunne beholde sine velferdsgoder, er vi avhengig av seniorarbeidskraften. At friske, spreke arbeidsføre skal ”stenges ute” og heve pensjon i nesten 30 år, blir helt meningsløst.

AGE IS NOTHING, ATTITUDE IS EVERYTHING

Jeg personlig blir opprørt over hvor fordomsfullt seniorer blir behandlet I jobbmarkedet, samtidig vet jeg at det er fullt mulig og skape seg en suksessfull senkarriere, bare man går tilstrekkelig inn for det.

Og vi såkalte seniorer må starte med vår egen personlige oppfatning av alder. I en scene i en av filmene som er laget om ungdomstiden til moteskaperen Coco Chanel, blir hun sjekket opp på bar. Beileren spør om hennes alder. Coco svarer:

– Kjeder jeg meg, så føler jeg meg gammel. -Artig, svarer beileren, og hvor gammel er du i kveld? -1000 år, svarer Coco.

Ja, for hva er egentlig alder? Sitter den I hodet, eller I kroppen? Og hvilke konsekvenser får vår opplevelse av alder, for hvordan vi oppfatter oss selv i arbeidsmarkedet?

La oss stolt vise våre ressurser og løfte frem alle som vil bidra til et inkluderende arbeidsliv – på tvers av alder, kjønn, etnisitet og kropp.

Skrevet av:
Rita Enstad-Karlsen, Foredragsholder, kursleder, kommunikasjonsrådgiver og gründer.

Gruer du deg til jobbhverdagen etter ferien?

De fleste av oss har kjent på utfordringer med jobbhverdagen, kanskje spesielt nå etter at ferien er over.

Her er våre beste tips for å få arbeidsgleden tilbake: Les mer

Fem tips for å lykkes på intervjuet

Intervjuet er din mulighet til å fortelle arbeidsgiveren hvem du er, hva du kan bidra med og hvorfor du har lyst på jobben.  Les våre fem tips for hvordan du kan stille best mulig forberedt på ditt neste intervju.
Les mer

Selg deg inn med din søknad

Visste du at noe av det som irriterer arbeidsgivere mest når de skal ansette nye medarbeidere, er søkere som kun har fokus hva de selv kan få ut av jobben? Snur du fokuset til å få frem hva du konkret kan bidra med, er det kanskje du som blir invitert til intervju neste gang!

Les mer

Du har mistet jobben – hva nå?

Å motta en oppsigelse er tøft, selv om det ikke nødvendigvis kommer som en overraskelse. Jobben er en viktig del av livet og stor del av vår identitet. Det å miste jobben kan være en krevende endring men det kan også ses som en anledning til å ta et godt, veloverveid karrièrevalg, kanskje for aller første gang i livet.

Les mer

Kurs: Velg rett studie

Mange er usikre på hvilken studieretning de skal velge. Søknadsfristen til høyere utdanning er 15. april og du skal ta store valg for fremtiden.

Velg et fire timers kurs i studierådgivning til 1800,- og få de verktøyene du trenger til å ta de rette valgene, og til å fullføre studieløpet på en god måte.

Les mer